Det Eva ønsker seg er likevel ikke en bedre lærebok, men en lærer som kan lære bort, og en mulighet til å selv bli engasjert i lærestoffet. Men det er tydelig at læreren i faget ikke akkurat har en høy stjerne. Eva beskriver undervisning preget av monolog og fasitsvar, snarere enn utforskning og undring. «Han er jo helt sikkert flink også, han læreren?», spør Knut, kanskje unnskyldende på lærerstandens vegne. Og de fleste har jo sine gode sider. Men det er faktisk ikke sikkert at læreren er så flink i KRLE. Og dette er poeng nummer to. Lærere i KRLE har ikke nødvendigvis utdanning i faget, for i motsetning til i norsk, samisk, tegnspråk, engelsk og matte kreves det ikke fagkompetanse for å undervise på ungdomstrinnet. I et fag som regnes som kontroversielt, som tar for seg en rekke politiserte tema, og som har endret seg radikalt siden mange av dagens lærere selv var elever, er det ikke rart undervisningen blir lite kreativ om lærerne ikke har fordypning i faget.
Poeng en og to er rettet direkte mot politikken. Her trengs bedre løsninger for utvikling og deling av læringsmateriale, og det er nødvendig at lærerprofesjonen blir attraktiv nok til å få flere kvalifiserte lærere, med faglige fordypninger også utover basisfagene.
Det tredje poenget episoden indirekte belyser, er behovet for mer oppdatert kunnskap om hva som foregår i norske klasserom. Hvor representative er Evas erfaringer? Er KRLE i dag et fag som elskes eller hates? Hva er utløsende for elevenes læring, opplevelser og vurderinger knyttet til faget? Det snakkes i religionspedagogmiljøet om at det er på tide med en ny og oppdatert «RLE i klemme». En slags faglig statusrapport. Det ønskes herved varmt velkommen! Til forskomobilen! Vi trenger å høre fra flere Evaer!
