Filosofien i faget

Hegemoni og grenser: Om filosofiens plass i KRLE-faget

“For egen del tror jeg skolefagene er tjent med å leve i spenningene som oppstår mellom religionsvitenskap, filosofi og kristendom/teologi. […] Hvis ett av disse feltene får dominere alene, vil skolefaget svekkes.”

Episoden Filosofien i faget handler om filosofiens plass i KRLE-faget. I samtalen mellom Vigdis Hølen og Knut Aukland er Vigdis filosofen som har arbeidet lenge med KRLE-faget og kan sette temaet i perspektiv. Knut er religionsviteren som nokså nylig har engasjert seg i didaktiske spørsmål og framstår med en journalistisk åpenhet i møte med Vigdis og skolefaget. Kort oppsummert er Vigdis sin oppfatning at filosofi bør ha en viktig plass i KRLE-faget, men ikke primært knyttet til filosofihistorie, men heller i form av bestemte undervisningspraksiser, konkretisert i den filosofiske samtalen. Dette framstår først og fremst som en normativ vurdering, hvordan ting bør være. Men Vigdis viser også til at filosofisk samtale allerede er mye i bruk i skolen, selv om den ikke alltid gjennomføres slik hun skulle ønske, dvs. i tråd med filosofiens argumentasjonslære (mer om det senere).

Konfliktmotivet som skaper spenning i episoden, handler om den usikre akademiske forankringen av filosofidelen i faget. Fagfilosofer har vist begrenset interesse for skolen, trolig på grunn av lav prestisje, mener Vigdis. Og Knut, med sin fagbakgrunn, slår fast at en tilsvarende neglisjering lenge preget religionsvitenskap, som overlot skolen til teologi og kristendom. Dermed er det mer enn antydet at filosofiens rolle også er et spørsmål om hvor hegemoniet skal ligge. Diskusjonen kan en kort kommentar som denne ikke yte rettferdighet. Men den er interessant, og i den frie formen som KRLEpodden inviterer til, vil jeg berøre den, samtidig som jeg kommenterer noen aspekter ved filosofiens egenart.

For egen del tror jeg skolefagene er tjent med å leve i spenningene som oppstår mellom religionsvitenskap, filosofi og kristendom/teologi. (Dette synet speiler min egen bakgrunn. Jeg har som lærer og lærerutdanner lenge arbeidet med KRLE og religion og etikk, er teolog av utdanning med en bachelor i filosofi og er opptatt av det prinsipielle skillet mellom religionenes rom og klasserommet. De siste årene har jeg arbeidet med et PhD-prosjekt innenfor etikkdidaktikk som også trekker veksler på pedagogisk filosofi). Hvis ett av disse feltene får dominere alene, vil skolefaget svekkes. Skolefagets historie viser nødvendigheten av at religionsvitenskap utfordret hegemoniet til kristendom/teologi i utviklingen av et sekulært fag som kunne reflektere en pluralistisk samfunnsvirkelighet (Andreassen, 2008). KRLEpoddens episode Hva skal vi med etikken? der religionsviterne Marie von der Lippe og Sissel Undheim reiser debatten om etikk har en plass i KRLE, får på sin side fram begrensninger ved at religionsvitenskapens posisjon blir enerådende. Fra dette ståstedet blir det vanskelig å begrunne etikkens plass. I andre del av samme episode argumenterer Vigdis i samtale med Knut for betydningen av filosofi som en relevant akademisk forankring og peker på at den også er integrert i skolefagets historie. På denne måten søker hun som filosof innflytelse i KRLE-faget og bidrar til å legitimere etikken.

I Hva skal vi med etikken? peker Sissel og Marie på skolefagets sammensatte karakter som en utfordring. Å droppe etikk vil kunne gi faget et mer enhetlig preg, konstaterer de. Men i bunn og grunn er jo de fleste skolefag – ta f. eks. naturfag og samfunnsfag – brokete, sammensatte størrelser med ulike akademiske referanser, forankret som de også er i elevenes livsverden og samfunnets behov (Vestøl, 2018). Det er en felles didaktisk utfordring i lærerutdanningene å sette sammen emner som gir et best mulig grunnlag til å undervise i skolefagene. Det er også nødvendig å leve med at lærere som kommer ut i skolen, ikke er ferdig utlært i ett og alt, heller ikke når det gjelder akademisk fagkunnskap.

Et annet spørsmål som den siste samtalen mellom Vigdis og Knut i episoden Filosofien i faget reiser, er egenarten ved fagfeltet filosofi. Når Vigdis kvalifiserer filosofisk samtale, er det særlig argumentasjonslære hun er opptatt av og viser her til Arne Næss. Hans klassiske innføringsbok til ex. phil., En del elementære logiske emner (som er tilgjengelig digitalt hos Nasjonalbiblioteket i en rekke utgaver, se f. eks. Næss (2005)) ble fra 1940-tallet av og framover formidlet til titusener av norske studenter. Med referansen til Næss får Vigdis fram en viktig side ved filosofi – også i skolen: Filosofi er på mer gjennomgripende måter enn både religionsvitenskap og teologi en fagoverskridende disiplin. (At begge de to siste disiplinene involverer flere fagtradisjoner med tilhørende behov for intern og ekstern tverrfaglighet, endrer ikke på det). Ex.phil.–tradisjonen i Norge viser at det er snakk om perspektiver studenter trenger på tvers av fag. Når den fagoverskridende, filosofiske kunnskapen slår inn i enkeltfag i akademia, er det særlig i form av vitenskapsteori og forskningsetikk. Det er interessant at det er lett å spore disse emnene i læreplanen i KRLE og i etablerte religionsdidaktiske posisjoner. Når norske ungdomsskoleelever ifølge det siste utkastet til KRLE-faget, oversendt fra Utdanningsdirektoratet til Kunnskapsdepartementet i september 2019 (Utdanningsdirektoratet, 2019), skal kunne drøfte sentrale begreper i faget, er det snakk om avklaringer som heller ikke religionsvitenskapelige forskere blir ferdige med. Og når en dominerende religionsdidaktisk tilnærming i norsk sammenheng, den fortolkende tilnærmingen (Jackson, 1997), framhever læreres og elevers refleksivitet knyttet til maktdimensjonen involvert i representasjoner av religion og livssyn i klasserommet, synliggjøres et anliggende som står sentralt i forskningsetikken.

Diskusjonen om filosofiens plass i KRLE-faget framstår dermed med en dobbeltkarakter som både er kompliserende og avklarende. Filosofi handler om perspektiver som gjelder mange skolefag. Men samtidig knyttes altså disse perspektivene til KRLE-faget spesielt. Dette kan eksemplifiseres ved å se nærmere på etikkens plass i faget. På den ene siden er etikk eller moralfilosofi en filosofisk gren som blir tydeligere tematisert i fagene KRLE og religion og etikk enn i andre skolefag, i stor grad behandlet uten referanse til religioner (se forøvrig Jon Magne Vestøls problematisering i kommentaren til episoden Hva skal vi med etikken? , Vestøl, 2018)). Vigdis legger her vekt på at etikken i KRLE-faget er en arv fra faget livssynsorientering i tofagsmodellen før KRL-fagets innføring i 1997. På den andre siden er etikk et emne som tilhører alle fag, i skolen også uttrykt i en profesjonsetikk og i forståelsen av pedagogikk som en normativ virksomhet (se f. eks. Oettingen, 2012). I KRLEpoddens episode Hva skal vi med etikken? er Vigdis inne på denne dobbeltheten og argumenterer for at etikk ikke kun bør behandles fagovergripende, men også legges til ett skolefag, og dette faget bør være KRLE. Dette gir anledning til en mer grundig behandling av etikken, mener hun.

En særlig utfordring er da å avklare forholdet mellom etikkdelen og religions- og livssynsdelen i skolefaget. I et etikkdidaktisk prosjekt om miljø og bærekraft i etikkundervisningen har jeg støtt på muligheten av at det her faktisk kan være snakk om litt ulike formål for KRLE-faget (Kvamme, 2017). Mens religions- og livssynsundervisningen først og fremst handler om å utvikle forståelser av den andre som er forskjellig fra meg selv som et grunnlag for å leve sammen på tvers av forskjeller (se for eksempel Jackson (1997)), er etikkdelen mer direkte knyttet til å utvikle synspunkter på og vurderinger av konkrete etiske spørsmål, knyttet til hva som er rett og godt. Grensene er ikke absolutte, jf. for eksempel arbeid med perspektivskifter i etikkundervisningen ved hjelp av rollespill. Og innenfor mye danningsteori er det vanlig å framheve møte med den andre som avgjørende for utviklingen av et selv (f. eks. Ricoeur, 1992). Forskjellen kan uttrykkes i følgende observasjon: Ingen steder ber gjeldende læreplaner eller fagfornyelsens læreplanutkast elevene avklare gyldigheten av religiøse posisjoner.

Hvis dette holder stikk, kan denne forskjellen forstås som et uttrykk for ulike faglige tilnærminger innenfor religionsvitenskapen på den ene siden og filosofi og teologi på den andre. Tilspisset sagt: Mens filosofi og teologi er normative disipliner som drøfter gyldigheten av ulike bud på sannhet (etter Hegel forstått innenfor en historisk foranderlig virkelighet), handler religionsvitenskapens mer nøkterne tilnærming om å utforske og etablere kunnskap om bestemte sosiale og kulturelle fenomener og praksiser uten å ta stilling til sannhetskrav. Men i det øyeblikket religionsviteren eksempelvis spør hvordan hennes kulturelle, sosiale og politiske situerthet bidrar i etableringen og tolkningen av et empirisk materiale, eller hvorvidt et fenomen identifisert ett sted på ett tidspunkt har allmenn gyldighet, reiser hun filosofiske problemstillinger med epistemologiske, ontologiske og etiske implikasjoner.

I både gjeldende KRLE-plan og det siste utkastet til kommende læreplan, er det mulig å gjenfinne begge disse posisjonene, altså både en åpent utforskende og en normativt avklarende interesse. Ut fra den fagforståelsen jeg innledet denne kommentaren med, tror jeg skolefagene er tjent med å leve i spenningene som dermed oppstår. De ulike perspektivene kan berike hverandre og holde hverandre i tømme. Religionsvitenskapen får fram at det er grenser for hvor langt et sekulært fag skal gå i å be elevene avklare og ta stilling til ulike bud på hva sannhet er. Et filosofisk eller teologisk ståsted får fram betydningen av at skolefaget er i kontakt med elevenes egen søken etter mening.

Det går an å hevde at ut fra perspektivene jeg her presenterer, er det vanskelig å entydig avklare grensene for filosofien i faget. Det er nok riktig. Ikke minst fører forståelsen av vitenskapsteori som en del av filosofien til at landskapet er åpent og vidt. Når vi spør om etikken bør ha en annen plass i KRLE-faget enn i øvrige skolefag, reiser vi et didaktisk, men også et filosofisk spørsmål. Og når elevene i KRLE utforsker religioner og livssyn i lys av kjønns- og mangfoldsperspektiver, melder det seg viktige religionsfilosofiske problemstillinger (Stenqvist & Herrmann, 2016). Med de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen er det duket for flere tilsvarende overveielser innenfor skolefag og akademiske fag.

Spørsmålet om grenser kan også tas opp på en annen måte. Når Vigdis viser til argumentasjonslære i tilknytning til den filosofiske samtalen, er det grunn til å diskutere statusen til overbevisninger som ikke uten videre lar seg forsvare innenfor rammene av en analytisk, rasjonell fornuft. Det betyr ikke at de er usanne eller ugyldige, men grunner kan være vanskelige å artikulere. I den senere delen av sitt forfatterskap, det vil si når han utvikler dypøkologien, problematiserer Arne Næss kravet om å oppgi grunner for alle sine overbevisninger. Det er ikke alltid begrunnelser er nødvendige, slår Næss fast.

“We can say that belief in the possibility of proving everything shows a lack of education and that we like to be considered educated. […] You are no less philosophical or deep or scientific for stopping at a certain point to repeat again and again certain announcements without giving reasons. You are no worse off than mathematicians and logicians who repeatedly use the basic rules of inference, which they, by definition, cannot prove or validate scientifically.” (Næss, 2008, s. 299). Næss viser fra sitt økologiske ståsted til noen eksempler på slike intuitivt baserte utsagn: “Every life-form has a worth of its own, independent of its usefulness for human beings. Animals have a right to exist, no less of a right than that of human beings. Life diversity is a good thing, independent of human usefulness. Life on earth is a value even without human beings to value it” (samme sted).

Næss legger til at det finnes filosofer som utarbeider grunner for slike utsagn, men mener det er unødvendig å føle seg forpliktet til å gjøre det, og også her argumenterer han filosofisk. Et interessant spørsmål knyttet til filosofiens plass i KRLE-faget er i dette perspektivet forholdet mellom religiøse intuisjoner og kravet til rasjonell begrunnelse. Dette involverer også betydningen av religions- og livssynskritikk. Her dukker det opp behov for nye avklaringer, men jeg må slutte her.

Referanser

Andreassen, B.-O. (2008).“Et ordinært fag i særklasse”: en analyse av fagdidaktiske perspektiver i innføringsbøker i religionsdidaktikk. PhD-avhandling. Universitetet i Tromsø: Institutt for religionsvitenskap.

Aukland, K. (red.) (2018). Hva skal vi med etikken? Samtale med Marie von der Lippe, Sissel Undheim og Vigdis Hølen. KRLEpodden, episode 7, 27. april. https://www.krlepodden.com/episoder/2018/4/27/hva-skal-vi-med-etikken

Aukland, K. (red.) (2019). Filosofien i faget? Samtale med Vigdis Hølen. KRLEpodden, episode 18, 16. mars. https://www.krlepodden.com/episoder/2019/3/16/filosofien-i-faget

Jackson, R. (1997). Religious education. An interpretive approach. London: Hodder & Stoughton

Kvamme, O. A. (2017). The significance of context: Moral Education and Religious Education Facing the Challenge of Sustainability. Discourse and Communication for Sustainable Education, 8(2), 24–37. DOI: 10.1515/dcse-2017-0013

Næss, A. (2005). En del elementære logiske emner (11. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Hentet fra https://www.nb.no/items/fa1690013af8be14e23ea996eb75792c

Næss, A. (2008). “Sustainability! The integral approach”. I A. Næss, Ecology of Wisdom (s. 293–301). London: Penguin. [Først publisert i O.T. Sandlund, K. Hindar & A.H.D. Browon (red.), Conservation of Biodiversity for Sustainable Development (s. 303–310). Oslo: University of Oslo Press.]

Oettingen, A. von (2010). Almen pædagogik. Pædagogikkens grundlæggende spørgsmål. København: Gyldendal.

Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.

Stenqvist, C. & Hermann, E. (red.) (2010). Religionsfilosofisk introduktion: existens och samhälle. Stockholm: Verbum.

Utdanningsdirektoratet (2019). KRLE-faget: Læreplanutkast oversendt Kunnskapsdepartementet – nasjonal plan, 16. september. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/oppsummeringer-av-7000-horingssvar-om-nye-lareplaner/krle-krle-samisk--oppsummering-av-horingen/

Vestøl J. M. (2018). Kommentar til Hva skal vi med etikken? Med Marie von der Lippe, Sissel Undheim og Vigdis Hølen. KRLEpodden. Episode 7, 27. april. Hentet fra https://www.krlepodden.com/episoder/2018/4/27/hva-skal-vi-med-etikken