Undervisningsopplegg

RE-searchers 1: Knut og to lærere forklarer

RE-searchers 1: Knut og to lærere forklarer

Knut Aukland

Knut Aukland

Gunvor Wendel

Gunvor Wendel

Bjarte Mongstad

Bjarte Mongstad

 

Ressurser
RE-searcher er oversatt til norsk og heter utForskerne
RE-searcher (det originale opplegget på engelsk)
Gunvor Wendel og Bjarte Mongstads artikkel i Utdanningsnytt om tverrfaglig arbeid på tvers av KRLE og samfunnsfag.


Introduksjon til “Da RE-searchers kom til Norge” av Knut Aukland
RE-searchers, eller
utForskerne som den heter i norsk oversettelse, har i løpet av noen få år etablert seg som en toneangivende tilnærming i norsk religionsdidaktikk. Det er fristende å påstå at tilnærmingen er den viktigste didaktiske importen siden Robert Jackson sin fortolkende tilnærming. utForskerne nevnes flere ganger i Prismet sitt temanummer fra 2022 om utforsking med ulike metoder, og er allerede inkorporert i undervisning og utprøving på universiteter og skoler.

I kommentarteksten under skriver Oddrun Bråten om noe av historikken bak utForsker-tilnærmingen sin ankomst til Norge via ulike prosjekter og publikasjoner. Ifølge folkloren landet det to fysiske eksemplar av utForskerne på NTNU i 2015. Ett hos Oddrun, og ett hos Camilla Jørgensen. Resten er, som det heter, historie…


Da RE-searchers kom til Norge

Oddrun Marie Hovde Bråten

En rekke ulike assosiasjoner går gjennom mitt hode når jeg hører på de fire episodene av KRLE-podden utForskerne, nå, i august 2023. Opptakene er gjort på NCRE konferansen i Trondheim i 2019, før pandemien. Det var i en annen tid. Og tiden har gått. Nå er det en ny tid, post pandemien, selv om ingen lenger snakker om den. På en måte er det som om den ikke har skjedd, men det er lite tvil om at den har den påvirket oss alle. Episodene er produsert og publisert i mars 2020, og rammet inn av Knut Aukland med pandemien som bakgrunn og kontekst. Sånn kan man også ramme inn det prosjektet vi har hatt og har, som involverer utforsking av og med denne metodikken, i skole og lærerutdanning i regi av NTNU RE Research Group, institutt for lærerutdanning, NTNU.

Under tiden har prosjektet hatt flere navn: Menneske og Verden (MOVe), et lærerinitiert prosjekt innenfor NTNUs Universitetskoleprosjekt, Innovasjon for dybdelæring med utforskende metoder i KRLE og samfunnsfag (InDeep), tre forskningsrådssøknader, og InDeep2 Plan B, et prosjekt vi nå gjennomfører uten midler fra Norges Forskningsråd.

InDeep2 ULF er en videreføring av MOVe, og er nå både et delprosjekt i InDeep og et delprosjekt i Universitetsskolens nye satsing på Utforskende Læringsformer (ULF). Der vi med MOVe var i forkant av dette med utforskende læringsformer, har på mange måter skolepolitikken tatt oss igjen. Nå kan det virke som om hva som helst av undervisningsmetoder kan gjøres til «utforskende», mens det vi jobber med her er en bestemt type utforskende metoder, det som på engelsk kalles «enquiry based learning». RE-searchers er en konkret versjon av denne typen metode, som er utforskende ved 1) å stille spørsmål, 2) velge metode for utforsking («med ulike metoder»), 3) undersøke spørsmålet, med valgt metode 4) vurdere svarene, og 5) stille nye spørsmål basert på dette, - slik forskere skal gjøre (Skeie 2021). De fire karakterene representerer fire måter å utforske på. Det kan finnes flere, det er bare eksempler. Samtidig, som eksempler illustrerer de et prinsipp, og de gjør det hele forståelig og konkret for lærere. Det fungerer som eksempel på hvordan man kan jobbe utforskende i skolen, i praksis.

I 2019 da opptakene ble gjort, fantes bare MOVe som prosjekt. I det videre vil jeg knytte kommentarer til hver av de fire episodene gjennom å fortelle litt om:

  • Prosjektet Menneske og Verden (MOVe): tverrfaglighet eller et nytt skolefag?

  • Aksjon ekskursjon til Universitetet i Exeter

  • Noen styrker og utfordringer som jeg ser med metodikken

  • Min rolle/ status for prosjektet i 2023

Prosjektet Menneske og Verden (MOVe): tverrfaglighet eller et nytt skolefag?

MOVe (Menneske og Verden), det opprinnelige lærerinitierte prosjektet var utgangspunkt for det som lærerne Bjarte Mongstad og Gunvor Wendel forteller om i episode 1. Dette var en del av NTNUs Universitetskoleprosjekt, der første runde med prosjekter skulle være lærerinitierte. Ideen var at forskere fra universitetet skulle koble seg på disse lærerinitiativene, men visst nok var det bare en forsker som meldte seg på denne måten, nemlig undertegnede. (Senere prosjekter har vært såkalt «samskapte».) Årsaken til at jeg meldte meg var at jeg allerede hadde en interesse for aksjonsforskning, og i den litteraturen finner man en problemstilling som handler om hvordan man kan få til prosjekter som ikke er forskerinitiert, men brukerinitiert (brukere initierer vanligvis ikke forskning, det er det forskerne som gjør). Jeg så derfor dette som en gylden anledning for meg som forsker å få dette til. Lærerne hadde plukket opp elementer fra Meld. St. 28 (2015–2016) - regjeringen.no som jeg som lærerutdanner også var interessert i, som tverrfaglighet og dybdelæring. I en artikkel i Bedre Skole forteller de om hva de gjorde i prosjektet for å eksperimentere med dette, før vi begynte å bruke RE-searchers. Her omtaler de «Menneske og Verden» som et nytt skolefag, konstruert av deler av de to fagene KRLE og samfunnsfag som de oppfattet som overlappende. For meg har det hele tiden vært viktig at dette var lærernes prosjekt der jeg kom inn som deltaker og bidragsyter. Derfor er det lærerne som har forberedt og som leder workshopen i episode 4, der de får forskere til å jobbe med metodikken slik elever gjør. Her er både jeg selv, Rob og Giles Freathy, Geir Skeie, Øyvind S. Andreassen og Knut Aukland med flere deltakere i lærernes prosjekt.

Aksjon ekskursjon til Universitetet i Exeter

Da jeg og en samfunnsfagstilknyttet lærerutdanner fra NTNU hadde observert lærernes undervisning i et års tid, hadde vi en evaluering der vi ble enige om at vi ønsket å gjøre en (ny) aksjon. Av aksjoner som alt var igangsatt kan nevnes fysisk og teoretisk samorganisering av (deler av) samfunnsfags og KRLE undervisning, og etablering av samarbeid med forskere. Av ulike ideer til videre aksjon valgte lærerne RE-searchers metoden. Valget var basert på gjennomsyn av tilgjengelig materiale på nett (Freathy, Freathy, Doney, Walshe & Teece (2015), Freathy & Freathy (2016), men grunnressursen fra 2015 var også tilgjengelig fysisk, siden Jonathan Doney fra Universitetet i Exeter tidligere hadde besøkt NTNUs forskergruppe (NTNU RE Research Group), og langt igjen to eksemplarer, en hos meg og en hos kollega Camilla S. Jørgensen. Min kollega forteller om hva som skjedde da hun tok metodikken i bruk med lærerstudenter, i en artikkel i Prismet fra 2018: RE-searchere i KRLE- lærerutdanningen – noen refleksjoner. Jeg lånte min bort til lærerne Gunvor og Bjarte.

Da de valgte RE-searchers som aksjon tenkte jeg umiddelbart at en del av dette måtte være å arrangere en tur for dem til Exeter, UK. I Episode 1 forteller de fra sine erfaringer fra dette, og hvordan opplevelsene i Exeter inspirerte dem til å begynne å ta metodikken i bruk. For lærere tror jeg det er avgjørende å selv se hvordan dette kan brukes. På turen fikk Bjarte, Gunvor og jeg se lærer Kim Appleby bruke metodikken med de samme elevene som Giles Freathy tidligere hadde vært lærer for. Nå jobber imidlertid Giles Freathy på Plymouth Majron University, men besøket var hos de samme elevene der Giles hadde gjort sin egen opprinnelige utforsking med metodikken og Giles kom også og møtte oss der. I Episode 3 av KRLE-poddens fire episoder forteller Giles om dette med den praktiske utforskingen og hvordan utgangspunktet for ham også hadde vært å finne ut hvordan man best kan undervise i religionsfaget i skolen. Dette er ikke veldig annerledes enn Knut Auklands inngang i noen av de tidlige episodene av KRLE-podden. Faget er omdiskutert i engelsk kontekst som i norsk. Nå kan norske lærere selv ha nytte av erfaringer med bruk av denne metoden, i Norge. Og et av kjernepunktene er nettopp å ikke som lærer ta valget for elevene, i forhold til hva som er rett inngang til faget. I stedet skal man være åpent om det som sant er, at religion er omdiskutert, i kombinasjon med redskaper for å utforske dette omdiskuterte fenomenet.

Noen styrker og utfordringer som jeg ser med metodikken

En av styrkene med denne metodikken, slik jeg ser det, er at den er utviklet i så tett samarbeid mellom praktiker og en teoretiker. Denne teorien er det Rob Freathy forteller om i Episode 2. Samarbeid mellom skolepraktikere og utdanningsforskere er det samme som vi forsøker å få til med universitetsskolene, som er utrykt skolepolitikk i Norge for tiden. Dette behovet kommer også til utrykk i punkt 8 av KRLE-podden 10 uløste problemer: «Skole og akademia». Slik jeg ser det er teorien med sin relative kompleksitet egnet til å forføre akademikere, mens den grundige og gode didaktiseringen med sitt tilsynelatende selvforklarende grensesnitt, er egnet til å forføre lærere. I begge aktivitetssystem kan man tenke at dette er en god oppskrift for «dybdelæring». Et spørsmål er imidlertid om man må være brødre for å klare å få «skole og akademia» til å møtes på en balansert måte? Er det mulig å reprodusere samme type tett samarbeid mellom disse to sfærene med mer ikke-familiære relasjoner? De felles erfaringene på reisen til Exeter la et helt annet grunnlag for det videre samarbeidet mellom meg og de to lærerne. Likevel har prosjektet også vist meg hvor forskjellig skole og akademia er som aktivitetssystemer. Jeg har noen ganger sammenlignet forskningen med en langsom elv, mens undervisning er som en foss. Det er snakk om vann i begge tilfeller, men det er noen vesensforskjeller. Et vannskille i prosjektet kom med forsøket på å utvikle dette til et større forskningsprosjekt.    

I NTNU gruppen kan særlig stipendiat Øyvind S. Andreassen sies å jobbe videre med det teoretiske grunnlaget, men da rettet mot undervisning på lærerutdanningsnivå. Når det gjelder utvikling for bruk i norsk skolekontekst, så har Bjarte og Gunvor gjort et viktig pionerarbeid. De har utviklet flere konkrete undervisningsopplegg, som de kommer til å skrive om i Bedre Skole. Selv om de også har brukt RE searchers i sine respektive fag, er de fleste av oppleggene tverrfaglige med samfunnsfag og KRLE. Dette er originalt i forhold til utgangspunktet. I Engelsk skole finnes ikke tilsvarende til norsk samfunnsfag (nei fag er ikke like på tvers av land). De engelske skaperne av RE-searchers hadde kun tenkt på religionsfag, men nå er de interessert i denne nyvinningen som er en del av det norske prosjektet: i hvilken grad kan metodikken brukes tverrfaglig? Den praktiske utforskingen i Norge reiser nye forskningsspørsmål, inkludert noen som handler om likheter og forskjeller mellom land, når det gjelder betingelser for å drive med religionsundervisning (Bråten 2014). Lærerne har også gjort en tilpasning til norsk kontekst, tett knyttet til nye læreplaner.

Min rolle/ status for prosjektet i 2023

Hva har så min rolle i prosjektet vært? Jeg har meldt meg til MOVe, tatt med lærerne til Exeter, skrevet tre søknader til Norges Forskningsråd (NFR) i samarbeid med andre, fått tre avslag. Nå har jeg, etter ønske fra forskergruppen dette har generert, igangsatt InDeep Plan B, basert på mindre midler og frivillighet. Dette store arbeidet i aktivitetssystem «akademia» er min unnskyldning for ikke å ha skrevet denne responsen tidligere, som det også er en forklaring på hvorfor jeg ikke selv har publisert mer fra prosjektet.

Nå, høsten 2023 starter vi imidlertid på år 2 av 4 i InDeep plan B som jeg nå leder. En tverrfaglig arbeidsgruppe ledet av Lars Unstad har jobbet spesielt med begrepet dybdelæring, som ble diskutert på et seminar ved NTNU i mai 2023, og der vi nå forventer at det kommer noen publikasjoner snart. I løpet av tiden der mitt fokus har gått til søknadsprosesser har både jeg og andre som også er involvert i prosjektet publisert artikler som på ulike måter tematiserer RE-searchers. For eksempel har Geir Skeie og jeg publisert en artikkel om dybdelæring i det KRLE i LK20 (Bråten og Skeie 2020). Jeg vil imidlertid særlig trekke fram et spesialnummer av Prismet, som var basert på en konferanse på NTNU i november 2021 om kjentelement 2 i den nye læreplanen for KRLE, Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder (Jørgensen, Andreassen & Aadland 2022, Skeie 2022, Andreassen & Jørgensen 2022, Brekke 2022, Aukland 2022, Andersland & Bråten 2022). Jeg tenker at disse publikasjonene allerede følger opp mange av de spørsmålene som Knut Aukland stiller i de fire episodene, som forskningsspørsmål. 

Jeg har samlet noe grunnleggende informasjon om prosjektet, samt norske og engelske ressurser knyttet til RE-searchers på nettsiden Undervisningsmetodikk – RE Research Group – Forskning – Institutt for lærerutdanning - NTNU Dette inkluderer nå også en norsk oversettelse av den grunnleggende engelske ressursen, som Gunvor Wendel omtaler i episode 1 (Mongstad, B., G. Wendel, C. S. Jørgensen, R. Freathy (2022). I samme ånd som skaperne av metodikken fra Universitetet i Exeter deler alt sitt materiale fritt, har vi også lagt den norske oversettelsen ut til gratis bruk: UtForskerne (ntnu.no). Vi har også oversatt plakatene og navnene på de fire karakterene, som også ligger gratis nedlastbare på nettsidene våre nettsider. På norsk har disse fått navnene Diskutere-alt-Didrik, Se-sammenhengen-Sara, Prøve-sjøl-Petter og Tør-å-spørre-Trine. I samme ånd som våre travle kolleger i England åpner særskilt for kommunikasjon med lærere og lærerutdannere som har erfaring med å bruke dette i praksis, eller som ønsker å prøve, vil også vi gjerne høre fra deg, om du er en norsk lærer/ lærerutdanner som enten har gjort forsøk med dette eller som ønsker å prøve det.

Selv om jeg nå endelig har skrevet min respons på episodene med RE-searchers, så kunne det også være interessant med flere responser. På dag 2 av seminar et i InDeep plan B (i Trondheim 15.-16. mai 2023) hørte vi fra mange som nå har erfaring med dette, og disse erfaringene kunne det være interessant å også dele med flere. Dette ville være i tråd med mål i prosjektet å fortsette en dialog som er tverrfaglig mellom KRLE og samfunnsfag og som samtidig kan gå på tvers av «skole og akademia».

Referanser

Andersland, I. & Bråten, O. M. H. (2022). Religion og livssyn som begrep i LK20: Utforsking som strategi for å åpne begrepene. I Prismet vol 73(1-2), s. 117-135.

Andreassen, Ø. S. & C. Jørgensen (2022). Analyse av kjerneelementet Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder. I Prismet vol 73(1-2), s. 23-49.  

Aukland, K. (2022). Kunnskapsproblemet og utforsking av ulike metoder: Å lære om vis-a-vis å lære hvordan. I Prismet vol 73(1-2), s. 79-97.

Brekke, Ø. (2022). Religions- og livssynsfaget som fagleg konglomerat: -fagontologi, vitskapsfag og skulefag. I Prismet vol 73(1-2), s. 51-78.

Bråten, O. M. H. (2014). Are Oranges the only fruit? A discussion of Comparative Studies in Religious Education in relation to the plural nature of the field internationally. Religious Education at Schools in Europe. Part 3: Northern Europe.

Bråten, O. M. H. & G. Skeie (2020). Deep Learning in Norwegian RE:

Freathy R., Freathy, G. Doney, J. Walshe, K. and Teece, G. (2015). The Re-Searchers: A New Approach to Religious Education in Primary Schools. Exeter: University of Exeter.

Freathy, G. and Freathy, R. (2016). The RE-searchers Approach: A quick start guide with exemplar units of work and activities. Exeter: University of Exeter.

Jørgensen, C. S. (2018). RE-searchere i KRLE- lærerutdanningen – noen refleksjoner. Prismet 69(1), 91-98.

Jørgensen, C. S., Ø. S. Andreassen & I. Aadland (2022). Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder. I Prismet vol 73(1-2), s. 3-4.

Mongstad, B., G. Wendel, C. S. Jørgensen, R. Freathy (2022): Omtale av undervisningsressurs: UtForskerne: En ny tilnærming til religions- og livssynsundervisning i barneskolen. I Prismet vol 73(1-2), s. 137-144.

Skeie, G. (2021). Den forskande læraren og lærarstudenten. I Fuglseth & Skrefsrud (red.) Innføring i KRLE-didaktikk: Undervisning i Religion, livssyn og etikk. IKO., s. 245-262.

Skeie, G. (2022). Frå vitenskapelig forsking til utforsking i skolefag: Hvilke utfordringer står skolefaget overfor? I Prismet vol 73(1-2), s. 5-21.

Wendel, G. & Mogstad, B. (2020). To lærere lager nytt fag av KRLE og samfunnsfag: Menneske og Verden. I Bedre Skole.